Skip to main content

Dei huitakiske tryggings­styrkane

Dei huitakiske tryggingsstyrkane er, som alt anna på Huitaka, full­stendig private. Tryggings­styrkane er eit paraply­omgrep for politi- og forsvars­styrkane. Dei vart formelt oppretta da Det planetære demokratiet vart etablert i 3951 JP.

Kvar grein av Tryggings­styrkane er i hovudsak drive av éin mega­korporasjon, som igjen hyrar inn fleire mindre under­kontraktørar. Som eit følge av dette er organiseringa svært paramilitær og bedriftsaktig, med fokus på effektivitet og rasjonalitet.

Struktur

  • TODO: sett inn organisasjonskart.

Den militære delen av Tryggings­styrkane består av Heimeverns­armen og Den ytre armen. Heimeverns­armen er ansvarleg for det planetære forsvaret, og har eigne bakke-, luft-, sjø- og politi-komponentar. Kvar av desse komponentane er driven av separate kontraktørar, og alle forutan Politikomponenten er i stor grad tufta på deltids­arbeid, slik at soldatane og andre tilsette gjerne har ein annan jobb ved sida av dei militære rollene sine.

Den ytre armen er ansvarleg for alle operasjonar i verdsrommet, og består av Den huitakiske flåta og Fribyttarane. Flåta er ansvarleg for alle skip og fartøy, basar og stasjonar, så vel som for personellet som bemannar desse. Fribyttarane fyller funksjonen som marine­infanteri for Den huitakiske flåta, og stiller soldatar og utstyr for planetære operasjonar i alle miljø.

Den ytre armen inngår under Den konføderale over­kommandoen når for operasjonar utanfor huitakisk nasjonal­rom.

Den huitakiske flåta

Gradar

Gradar i den huitakiske flåta

Dei huitakiske gradane er delt opp i seks nivå, ikkje inkludert kadettar: fem gradar for spesialistar og fem for under­offiserar, etterfølgd av tre kvar for lågare offiserar, operasjons­offiserar og stabs­offiserar. Berre dei to øvste gradane utgjer det formelle admiralitetet, som er sterkt under­støtta av stabs­offiserar. Desse offisers­nivåa liknar grovt på vanlege NATO-strukturar, men skil seg klart frå det avittiske systemet med fire gradar per nivå.

Det er også verdt å merke at den huitakiske offisers­utdanninga berre varar to år, mens den avittiske utdanninga er tre år.

Gradsnr.Fork.NamnNorskEngelskNATO tilsv.
C5ZaldZaldotSoldatSoldierOR-1
C4ZaldPrZaldot première ClasseSoldat 1. klasseSoldier 1st classOR-1+
C3SpzSpezialistSpesialistSpecialistOR-2
C2SpPrSpezialist première ClasseSpesialist 1. klasseSpecialist 1st classOR-2+
C1SpChSpezialist-ChefSjefs­spesialistChief SpecialistOR-4
L5SgtSergentSersjantSergeantOR-5
L4PSgtPremier SergentFørste­sersjantFirst sergeantOR-6
L3SgtChSergent-ChefOver­sersjantChief SergeantOR-7
L2ËnnËnnerofficierUnder­offiserUnder-officerOR-8
L1AduAdjutanAdjutantAdjutantOR-9
T12AspAspirantKadettCadet, ensignOF-D
T11VanVaandorigFenrikSub-lieutenantOF-1
T10LtLieutenantLøytnantLieutenantOF-1+
T9LtKapLieutenant-KapitänKaptein­løytnantLieutenant captainOF-2
T8KapKapitänKapteinCaptainOF-3
T7MajMajorMajorMajorOF-4
T6PMajPremier MajorFørste­majorFirst majorOF-5
T5KomKommandeurKommandørCommodoreOF-6
T4PKomPremier KommandeurFørste­kommandørFirst commodoreOF-7
T3VAdmVizeadmirolVise­admiralVice admiralOF-8
T2AdmAdmirolAdmiralAdmiralOF-9
T1PAdmPremier AdmirolFørste­admiralFirst AdmiralOF-10

Uniformar

Dei huitakiske uniformane er funksjonelle og nyutvikla for tryggings­styrkane, og dei følger derfor ingen tidlegare tradisjonar. Alt personell opp til og med operasjons­offiserar har same uniforms­farge, mens stabs­offiserar har lyseblå og admiralitetet kvite uniformar.

Det er fem uniformsnivå:

  1. Kampuniform
  2. Bakkeuniform
  3. Kvardagsleg tenesteuniform
  4. Pen tenesteuniform
  5. Seremoniell uniform

Bransjar

Forutan den reint organisatoriske strukturen er Den huitakiske flåta delt opp i seks operasjonelle bransjar. Alt militært personell blir plassert i ein av desse avhengig av stilling, og uniformane har bransje­merket på høgre skulder.

Bransjar i Den huitakiske flåta

Kommandobransjen inkluderer fartøys­sjefar, pilotar og enkelte operasjons­personell. Støtte­bransjen består av vitskap, navigasjon og anna støtte­personell. Den taktiske bransjen involverer våpen­operatørar, planleggings­personell og tryggings­styrkar.

Ingeniør­bransjen er ansvarleg for K4IS (kommando, kontroll, kommunikasjon, komputering og informasjons­system) og andre, meir tradisjonelle ingeniør­fag, både fysisk og digitalt. Logistikk­bransjen famnar alle som er ansvarlege for ammunisjon, kargo, mat og transport, i tillegg til enkelte planleggings­funksjonar. Den medisinske bransjen dekker alt medisinsk personell, inkludert religiøse funksjonar.

Fribyttarane

TODO: skriv meg.

Gradar

Fribyttarane følger hovudsakleg det same grads­systemet som Flåta, men fleire av gradane har andre namn og nokre er forskyve samanlikna med Flåta.

Bransjar

Fribyttarane dekker alle dei tradisjonelle domena og er delt inn i eigne bransjar for Bakke, Luft, Sjø, Medisin og Logistikk. Dei medisinske og logistiske bransjane leverer personell og tenester til støtte for alle dei tre operasjonelle bransjane.

Bakkebransjen er vidare delt inn i fem korps: Infanteri, Kavaleri, Artilleri, Ingeniør og Etterretning. Desse korpsa organiserer ulike spesialiseringar og funksjonar etter yrke. Kvart korps har ein Korps­kommandant som har fagleg kommando over alt personell som inngår i korpset. Alle deployerte forband er likevel under operasjonell og taktisk kommando frå den deployerte styrke­sjefen. Styrke­sjefen sin grad og posisjon vil avhenge av stor­leiken og saman­settinga av oppdraget og kan vere alt frå ein tropps­sjef og opp.